Del 12 - Ett år med Villa Nøysomheten

Del 12 - Ett år med Villa Nøysomheten

For ett år siden sto Kjetil Aarseth med nøkkelknippet i hånden utenfor Villa Nøysomheten for aller første gang som eier. Det som på visning hadde vært en følelse, et håp og et prosjekt på papiret, ble plutselig virkelighet. Ett år senere er huset fortsatt fullt av støv, verktøy, halvferdige rom og lange lister over ting som gjenstår – men også fullt av erfaringer, historier og en helt annen forståelse av hva det vil si å ta vare på et gammelt hus.

Han trodde nok at han visste hva han gikk til. Etter flere tidligere oppussingsprosjekter følte han seg relativt forberedt. Men gamle hus har en egen evne til å være både ærlige og hemmelighetsfulle samtidig. De forteller deg akkurat nok til at du blir nysgjerrig – og skjuler akkurat nok til at du stadig blir overrasket.

Tid

- Det heter seg at innimellom staves kjærlighet med tre bokstaver; tid. Noe av det viktigste jeg har lært dette året, er hvor viktig det er å ikke ha det travelt. Tidligere prosjekter jeg har vært borte i handler om effektivitet. Rive raskt. Bygge nytt. Bli ferdig. Villa Nøysomheten har tvunget meg til å jobbe annerledes. Her har prosessen ofte handlet mer om å stoppe opp, undersøke, forstå og bevare enn å produsere raskest mulig, forteller Kjetil.

Bak gamle tapeter og plater dukket det opp originale panel, tregulv, listverk og løsninger som fortjente en ny sjanse. Flere ganger har planen endret seg underveis fordi huset selv har “fortalt” hva som bør gjøres. Det er kanskje den største forskjellen på å renovere et gammelt hus kontra å bygge nytt: Man samarbeider med historien i stedet for å starte med blanke ark.

Å følge huset gjennom en forsommer, en sommer, høst, vinter og vår, før en gryende forsommer, har også gjort det mulig å følge hvordan huset oppleves med varme og kulde, vind fra alle retninger, solens plassering på himmelen og andre forhold som er viktige for huset og beboerne.

Kvalitetsbevisst

Historien om Villa Nøysomheten det siste året har handlet mye om riving. Ikke den brutale typen hvor alt skal bort, men den langsomme typen hvor man forsøker å redde mest mulig.

Kjetil mimrer tilbake til visningen der han med lommelykt og nysgjerrig blikk forsto at bak de mange lagene gjennom årtier trolig befant seg materialer som er verdt å ta vare på.

- Jeg har blitt langt flinkere til å demontere i stedet for å rive. Ta vare på gamle materialer. Sortere. Reparere. Tenke gjenbruk før nytt innkjøp. Ikke bare fordi det sparer penger, men fordi materialkvaliteten og håndverket kan være vanskelig å gjenskape med nye materialer, sier Kjetil.

Byggfag som partner

Aarseth understreker at støtten fra Byggfag har vært viktig gjennom hele året. Som supplement til det gamle som kunne tas vare på, har det blitt noen byggevarer. Særlig panel og lister innvendig, sparkel og maling, nye vinduer og dører, supplert med godt verktøy og rådgivning om prosessen.

- Gode råd, realistiske vurderinger og tilgang på kvalitetsprodukter har spart meg for både feilkjøp og unødvendige omveier. Det er lett å undervurdere hvor mye trygghet det gir å kunne diskutere løsninger med folk som faktisk kan faget. Gode valg koster ekstra. Men billige løsninger som må byttes igjen etter kort tid, gir lite mening i et hus som allerede har stått i 120 år. Kvalitet varer – både i huset og i verktøykassa, sier han.

Byggfag tilbyr kvalitetsutstyr som gjør renoveringsarbeid enklere. I riveprosessen ble verktøyet fra Milwaukee sentralt med slegge, brekkjern, hammer og spiker- og stiftenapper av høy kvalitet.

- Når verktøyet fungerer optimalt, kan man fokusere på selve arbeidet, og ikke kjempe mot utstyr som ikke holder mål, sier Aarseth.


Arbeidslys



En god drill er viktig i ethvert renoveringsprosjekt. Drillen fra Hikoki har blitt mer benytta enn venta i dette prosjektet, der tusenvis av skruer fra årtier skulle ut, ofte over skulderhøyde. En lett, men kraftig batteridrill gjorde jobbe lettere. Hikoki ble også viktig for å få godt arbeidslys. De har et batteridrevet arbeidslys som ble viktig for Aarseth gjennom høst- og vinterkveldene.

Aarseth har brukt pensler og maleruller fra Jordan, men ble også glad i stålbørsta fra samme produsent. Gamle malingrester, tapet, huntonitt og alt annet som hoper seg opp gjennom årene rives fort bort og gir et rent underlag for videre overflatebehandling. Apropos overflatebehandling: Sparkel, grunning og maling fra Gjøco har vært brukt i prosjektet, med godt resultat som “etter”-bildene viser.


Stålbørste



Vinduer og balkongdører er fra Nordan, med et nostalgiske sprosser og profilering uttrykk i tråd med originale byggetegninger, men med moderne isolasjonsverdi. Rindalslist har sørget for at nye lister står i stil med de staselige brede og ornamenterte listene som var der fra før.

En del av husets historie

Det fineste med året som har gått, er kanskje følelsen av å få lov til å være en liten del av husets historie. Kjetil har blitt kjent med huset på en helt annen måte enn på et mer alminnelig prosjekt.

- Villa Nøysomheten var hjem for flere generasjoner før meg. Det merkes fortsatt i sporene etter dem – i materialene, løsningene og håndverket. Når man jobber i et slikt hus, får man en respekt for hvor mye arbeid som ligger bak gamle bygninger. Mange av løsningene er laget for hånd av folk som neppe så for seg at noen skulle stå der 120 år senere og studere detaljene, sier Kjetil

Det gir også en slags ro. Gamle hus har levd lenge før oss, og de tåler at ting tar tid.

Status

Så hvor står prosjektet nå, ett år etter overtagelsen?

Det korte svaret er. Huset er langt fra ferdig. Men veldig langt fra starten.

Det siste året har vært fullt av overraskelser og læring. I hovedsak med positivt fortegn. Noen rom har fått nytt liv. Gamle overflater er hentet frem igjen. Vinduer, listverk, farger og materialvalg begynner å trekke huset tilbake mot uttrykket det en gang hadde. Samtidig føles Villa Nøysomheten mer og mer som et hjem.


Kjøkken


Mer fra Villa Nøysomheten: