Del 16 - Fasaden faller: Tilbake til kjerneved og sprosser
Eternittplatene var på midten av 1900-tallet selve symbolet på et vedlikeholdsfritt og brannsikkert hus. Tusenvis av norske boliger fikk den karakteristiske platestrukturen lagt utenpå den eksisterende trekledningen. Det var en effektiv måte å slippe malingsarbeid på, men for mange sveitserhus og trebygninger fra starten av hundreåret betydde det også at husets sjel og opprinnelige arkitektoniske detaljer ble kledd inne. Så også for Villa Nøysomheten.
I likhet med eternittkledningen bryter også de sprosseløse vinduene med det opprinnelige.
- Vi ønsker oss tilbake til slik det var opprinnelig, og arbeidstegningene fra byggeåret forteller oss hvordan det må bli både med panel-, vinduer og omramming av disse, forteller Kjetil Aarseth, eier av Villa Nøysomheten siden i fjor.
Nye “gamle” vinduer
Nordveggen har ikke vært platekledd og opprinnelige vinduer er beholdt, så her har det fra starten av blitt gitt et innblikk i potensialet. Gjennom bruk av kunstig intelligens fikk Kjetil sett hvordan resten av fasaden kan se ut med vinduer som i 1906 og panelet som har gjemt seg bak eternittplatene i så mange år. Fra da av var det ingen tvil. Han hadde allerede erstattet balkongdører med nye tidsriktige dører fra NorDan der sprossene var på plass, og nå er altså turen kommet til resten.
Ståle fra Byggfag Søvik var som vanlig behjelpelig og var med på besiktigelse og oppmåling før bestilling av vinduer, også disse fra NorDan.
- Selv om det nærmest gir seg selv hvordan det må bli når vindusåpningene er gitt og originale arbeidstegninger og fotografier fra byggeår dikterer hvordan det må bli, er det en enorm trygghet i at fagfolk som Ståle bistår, forteller Kjetil.
Fra de opprinnelige arbeidstegningene og tidlige foto, samt den urørte nordveggen, ser Kjetil også hvordan omrammingen må bli. Rindalslist som ble valgt til de staselige innvendige listene, har omramming som matcher perfekt det opprinnelige.
Eternitt - ikke risikofritt
Allerede første uka etter overtagelsen ble det fjernet eternittplater mot sør, øst og vest. Spenningen var stor: Hva skjuler seg egentlig under? Er det en risiko for at panelet ikke er fra byggeår eller mangler helt?
Svaret var en lettelse og viste at også de tre andre sidene hadde samme kvaliteter som nordveggen: Opprinnelige panel fra 1906. Tettvokst, malmfuru og kjerneved av en helt eksepsjonell kvalitet. Dette er treverk som har stått i 120 år uten å gå i oppløsning, høstet på en tid da skogen ble valgt ut med omhu for at kledningen skulle tåle norsk vær og vind i generasjoner.
Da eternittplatene ble montert, ble de spikret direkte utenpå den gamle trekledningen. Bak platene har panelet ligget godt beskyttet mot vær og sollys. Våre forsiktige forsøk med én og én plate, viser at det er spikerhull og noe malingsflass som krever rens og kjærlig pleie, men treverket er tvers igjennom friskt.
Når eternittplatene nå skal fjernes kreves både forsiktighet og respekt for materialene. Eternitt avgir asbest om den brekker og må håndteres trygt med vernedress og pustemaske, og leveres som spesialavfall. Denne artikkelen skrives rett før Kjetil starter denne delen av prosjektet. Vi skal fortelle mer senere. Følg med!
