Del 3 - Lag på lag - materialvalg, moter og teknikker gjennom 120 år
Et hus fra 1906 har mange lag. Når man først begynner å rive fra innsiden, merker man snart hvor mange generasjoner som har lagt igjen sitt preg. De første dagene går som oftest med til å møte de nyere påfunnene; gipsplater som er skrudd på i en fart, gjerne uten tanke på hva som skjulte seg bak.
Huntonit, presset tett mot veggene, noen steder malt, andre steder dekket med tapet. Tapeter i mønstre som en gang var moderne, men som siden er skjult under neste epoke. Strie, tykke lag med lim og sparkel, rester av gulvbelegg som aldri skulle synes, men som likevel fikk en funksjon. Små spor etter reparasjoner som ble gjort i en tid da det viktigste var å skjule ujevnheter, spare tid eller holde på varmen. Hver epoke har sitt lag, og hvert lag forteller om en familie, et behov, en tid.
Spikerpistol til jul
Altså… Jeg har vært gjennom noen prosjekter tidligere, men ingen prosjekter har som dette vært så til de grader preget av spiker og stifter.
- Noen har fått spikerpistol til jul, sa en god hjelper en av de første dagene.
Det stoppet aldri opp. En rask oversikt viser at det er brukt spiker og stifter i en tetthet som er vanskelig å forstå for funksjonen. Andre som har opplevd noe slikt?
Husets historie
Når disse lagene tas bort, lag for lag, kommer husets historie frem. Det skjer ikke uten støv, svette og et par overraskelser. Bak platene og belegget dukker det opp stående tømmervegger, solide og bærende, med merker etter øks og sag fra en håndverkers hender for over hundre år siden. Panelet, som en gang ble satt opp med møysommelige spiker, står der fortsatt – med patina, flekker og sprekker som bare gjør det vakrere. Murvegger og teglstein, noen steder ru og ujevne, men likevel urokkelige, minner om en tid da materialer var valgt for varighet og styrke. Det er som å bla bakover i en bok, der hvert lag blir et kapittel, og til slutt når man inn til det opprinnelige man hele tiden håpet fantes der inne. Hittil bare lykke. Mye arbeid, men å belønning i materialer med kvalitet, historie og en estetikk som nye materialer vanskelig kan matche.
Det er også bra for lommeboka, så får man heller betale med svette og såre muskler.
Gjennoppdage
Rivingen handler derfor ikke bare om å ta bort, men om å gjenoppdage. Man ser hvordan huset har vært formet og omformet. Noe har vært gjort i hast, annet med nøysomhet og omsorg. Man kan se hvor man har spart, hvor man har pyntet, og hvor man har lagt inn ekstra arbeid. Alle disse lagene er en påminnelse om at huset har vært i bruk, at det har levd sammen med dem som bodde der. Når man så står der, midt i rivingen, med sagflis i håret og støv på klærne, og kjenner duften av gammelt treverk som får slippe luft for første gang på mange tiår, er det som å møte husets egentlige vesen.
Nok tid, riktig verktøy og lytt til fagfolk
Å rive lagene forsiktig gir en ny respekt. Det er lett å ta i for hardt, rive raskt, men da risikerer man å ødelegge det man egentlig ønsker å bevare. Derfor handler det om å gå sakte frem, ta seg tid, bruke riktig verktøy og ha respekt for materialene. Igjen: Det er her folka i Byggfag kan hjelpe deg, både via befaring, videomøte eller chat. Bruk de og sørg for at du er utstyrt riktig. På dette punktet i prosessen kan jeg trygt si at jeg skulle ha tatt i bruk denne muligheten før; jeg har tapt tid gjennom feil verktøy og dårlige valg om hva jeg skal beholde og ikke av materialer. Byggfag fører verktøy fra Luna Tools, Milwaukee Tools og Hikoki Powertools Norway.
Hittil er erfaringen med vårt prosjekt at det beste finner man innerst – materialer som kan få nytt liv. De stående stokkene som fremdeles er sterke, panelet som kan pusses og males, mursteinene som fortsatt bærer. Alt dette er ikke bare byggematerialer, men deler av husets historie. Et hus som dette har tålt mye, og innerst finnes alltid en kjerne som står støtt. Og når man endelig står igjen med tre, panel og mur slik de en gang ble reist, forstår man at man ikke bare river – man skriver seg også inn i husets lange historie, med nye lag som en dag kanskje noen andre skal oppdage.
